Seks feil i nyhetssendingen og hvordan du unngår dem
Etter mange sendinger ser jeg de samme feilene hos nybegynnere i produksjonsteamet. Her går jeg gjennom seks av dem, fra planlegging til sendeslutt, og hva du kan gjøre annerledes.
Feil nummer 1: Å hoppe over planleggingen
Den vanligste feilen skjer lenge før lyset er tent. Nye deltakere vil raskt til kameraer og mikser, og ser på rekkefølgen og innslagslisten som papirarbeid. Resultatet er at ingen vet hvilket innslag som kommer etter nyhetsoppleseren, eller hvem som har ansvar for å rulle inn grafikken.
Jeg har sett øvelsessendinger der kameraoperatøren sto klar til en to-shot mens regien ropte etter et nærbilde. Ingen hadde gjort noe galt hver for seg, men ingen hadde snakket sammen. I kurset starter vi alltid med en gjennomgang av sendeplanen, og alle i teamet skriver sin egen rolle inn i den.
En kort planleggingsrunde på ti minutter sparer deg for lange minutter med kaos under sending.
- Les gjennom rekkefølgen sammen før hver øvelse
- Skriv ned din egen oppgave ved hvert innslag
- Avklar hvem som gir signal til hva
Feil nummer 2: Uklar kommunikasjon i teamet
Under sending er samtalen i hodesettet selve nervesystemet i produksjonen. Nybegynnere snakker enten for mye eller for lite. Noen kommenterer alt som skjer, andre sier ingenting før noe har gått galt.
Regelen vi øver på er enkel: korte, entydige beskjeder, og bekreft alltid at du har hørt. Når regissøren sier at kamera to tar neste, svarer operatøren kort at kamera to er klart. Slik vet alle at beskjeden har kommet frem.
Vi trener også på å holde kanalen fri. Spørsmål som ikke haster, venter til pausen. Å lære seg å vente med kommentaren er like viktig som å lære seg å si fra, og det tar overraskende lang tid å venne seg til.
- Bruk korte beskjeder og bekreft med ett ord
- Hold intercom-kanalen fri for småprat
- Navngi alltid kamera eller kilde du mener
Feil nummer 3: Å teste utstyret for sent
Mange venter med lyd- og bildesjekk til rett før sending. Da oppdager man en død mikrofon, en løs kabel eller et kamera uten returbilde når tiden er knapp, og stresset gjør at man gjør enda flere feil.
I kurset legger vi inn en fast teknisk prøve med god margin før hver øvelse. Hver og en sjekker sitt eget utstyr: mikrofonnivå, kamerafokus, lysposisjoner og kommunikasjonslinjer. Det er kjedelig arbeid, og det er nettopp derfor det fungerer.
Jeg pleier å si at en sending som er godt testet, kjennes nesten kjedelig ut for de som lager den. Det er et godt tegn. Spenningen skal ligge i innholdet, ikke i om teknikken holder.
Feil nummer 4: Å glemme sendeslutten
Opplæringen av nye i teamet handler ofte om start og midtdel, men sendeslutten blir glemt. Likevel skjer mange av de mest synlige feilene her: mikrofonen står åpen mens programlederen sier noe privat, eller bildet kuttes midt i en avslutningsreplikk.
Vi øver derfor eksplisitt på avslutningen. Hvem gir tegn til siste kutt? Hvor lenge holder vi bildet etter siste ord? Når slås mikrofonene av? Ved å gå gjennom dette hver gang blir det en vane og ikke en tilfeldighet.
Etter at sendingen er avsluttet, tar vi en kort samling. Hva gikk bra, hva kunne vært ryddigere? Alle får si én ting, og det er ofte de minste observasjonene som endrer mest ved neste øvelse.
- Avtal signal for siste kutt på forhånd
- Hold bildet litt etter siste replikk
- Slå av mikrofoner først når regi sier fra
Feil nummer 5: Å tro at alle har samme bilde av situasjonen
Kameraoperatøren ser et utsnitt, lydteknikeren hører en miks, og lysansvarlig ser en scene. Ingen av dem ser hele sendingen slik den går ut. Feilen oppstår når man antar at de andre vet det samme som deg.
Vi lar derfor deltakerne bytte roller gjennom kurset. Den som har stått på kamera, sitter neste gang i regi og ser hvor vanskelig det er å følge med på flere kilder samtidig. Forståelsen for hverandres arbeid vokser raskt.
Når du vet hva regien trenger av deg, blir du en bedre kollega. En operatør som sier fra om at hun mister utsnittet fordi gjesten flytter seg, gir regien tid til å velge en annen kilde i stedet for å bli overrasket.
Feil nummer 6: Å ikke tåle at noe går galt
Noe vil gå galt i enhver sending. En gjest kommer for sent, et innslag faller ut, grafikken står feil. Nybegynnere tar ofte feilen personlig og mister fokus, og da følger den neste feilen like etter.
Vi trener på å gå videre. Når noe svikter, sier du kort fra, gjør det du kan, og er klar til neste signal. Å dvele ved det som har skjedd gjør bare at du går glipp av det som skjer nå.
Under øvelsene legger vi bevisst inn små avvik, slik at deltakerne får prøve seg i trygge omgivelser. Det er en av de mest nyttige delene av kurset, og mange sier etterpå at det var da de begynte å føle seg som en del av et ekte team.
- Si fra kort og saklig når noe svikter
- Gå videre til neste signal uten å dvele
- Ta oppsummeringen etter sendingen, ikke under
Feilene over er ikke dramatiske, og de er lette å rette opp når du kjenner dem igjen. Planlegg sammen, snakk kort og tydelig, test i god tid, ta sendeslutten på alvor, forstå de andre rollene og la feil gå fort over. Det er slik et produksjonsteam blir trygt. På kurset får du øve på alt dette i et ekte studio, steg for steg, sammen med folk som jobber i bransjen.
Les også videre
-
Kamerakurset: slik trener vi utsnitt og samspill med regi
Nytt i kurset denne høsten er mer tid bak kameraet under øvelsessendinger. Her forklarer jeg hvordan opplæringen i utsnitt og kontakt med regi er lagt opp.
-
Da Marte lærte å se lyset i et nyhetsstudio
En kursdeltaker ved navn Marte kom uten erfaring med lys og endte opp med å styre lysplotten i prosjektuken. Her er veien dit, steg for steg og med feilene på vei.
Send oss en melding
- Ring oss
- +47 452 82 189
- Per e-post
- [email protected]