Kamerakurset: slik trener vi utsnitt og samspill med regi
Nytt i kurset denne høsten er mer tid bak kameraet under øvelsessendinger. Her forklarer jeg hvordan opplæringen i utsnitt og kontakt med regi er lagt opp.
Mer tid bak kameraet denne høsten
Når dagene blir mørkere og innendørsproduksjoner tar til, merker vi at deltakerne vil ha mer praktisk tid i studio. Derfor har vi justert kamerabolken i modulen Kameraoperasjon for nyheter og live, slik at hver deltaker får lengre sammenhengende økter bak kameraet og færre avbrudd for teori.
Jeg er instruktør i lyd og ikke kameraoperatør, men jeg sitter i samme kontrollrom under øvelsene og hører samtalen mellom regi og kamera. Det gir meg et ganske godt bilde av hva som fungerer og hva som går i stå. Kristian Haugland leder selve kamerabolkene, og det er han som har lagt opp endringene.
Målet er ikke at du skal bli ferdig utlært, men at du skal kjenne rutinen i kroppen: hvordan du står, hvordan du holder håndtakene, og hvordan du venter på neste kommando uten å miste bildet.
Bildeutsnitt: fra nærbilde til totalbilde
Første del handler om utsnitt. Deltakerne øver på å holde et fast bilde av en programleder i flere størrelser, fra bryststykke til nært portrett og et videre bilde som viser hele settet. Det høres enkelt ut, men det krever at du ser på rammen og ikke bare på personen.
Vi går gjennom hvor mye luft som skal være over hodet, hvordan du unngår å kutte i ledd, og hvorfor et bilde som står stille ofte er bedre enn et som søker hele tiden. I nyhetsstudio er stabile bilder normen, og de fleste feil kommer av små, unødvendige justeringer.
Hver deltaker får se sitt eget opptak etterpå, sammen med en instruktør, slik at man kan peke på konkrete bilder og forklare hva som kunne vært gjort annerledes.
- Hold et utsnitt rolig før du justerer
- Se på rammen, ikke bare på personen
- Gi plass i blikkretningen
Kamerabevegelser som tjener sendingen
Andre del er bevegelse: panorering, tilt, litt tracking på stativ og enkel zoom. Vi øver først uten sending, så med en liten studiogruppe som spiller en kort nyhetsrunde. Bevegelsen skal ha en grunn, for eksempel å følge en person som reiser seg eller å gå fra programleder til gjest.
Mange nybegynnere beveger seg for fort og for tidlig. Vi trener på å starte bevegelsen jevnt, holde farten og stoppe mykt, og vi lar deltakerne gjenta samme bevegelse til den sitter. Stativhodets fluidmotstand og bremser gjennomgås slik at utstyret hjelper deg.
På konsertscene er rytmen en annen, og der handler det mer om å lese musikken og forutse neste solist. Vi viser forskjellen på en kort sekvens, men hovedvekten ligger på studio.
Samspill med regi under sending
Det som skiller et godt kamera fra et vanskelig, er ofte kommunikasjonen. Regissøren gir korte beskjeder over intercom, og du må svare presist og i riktig øyeblikk. Vi øver på standardfraser, på å bekrefte kort og på å si fra hvis noe er galt med bildet uten å forstyrre sendingen.
Under øvelsene bytter deltakerne på å sitte i regi, slik at alle opplever hvordan det er å gi og få kommandoer. Det gir en forståelse som er vanskelig å få bare ved å stå bak kameraet. Du lærer å tenke på hva regissøren trenger fra deg før hun spør.
Jeg legger merke til at gruppene som prater minst, men tydeligst, får de rolige sendingene. Det er en vane som kommer av trening og ikke av talent.
- Bekreft korte beskjeder med ett ord
- Si fra tidlig hvis bildet svikter
- Vent på kommando før du endrer utsnitt
Slik er øktene lagt opp
Hver økt starter med en kort gjennomgang av utstyret: kabler, stativ, fokus og balanse. Deretter følger en oppvarmingsrunde med faste utsnitt, så en lengre øving med bevegelser og til slutt en liten sending der alle roller er besatt. Etter sendingen ser vi på opptaket og snakker gjennom det som skjedde.
Vi holder gruppene små slik at alle kommer til. Du trenger ingen forkunnskaper, men det er en fordel å være vant til å stå i flere timer og å følge instruksjoner under press. Vi tilpasser tempoet til dem som er nye.
Siden kurset er praktisk, skjer mesteparten av læringen gjennom gjentakelse. Det er derfor vi har valgt å gi mer tid bak kameraet fremfor flere forelesninger.
Hva du kan forvente å sitte igjen med
Realistisk sett vil du etter modulen kunne betjene et studiokamera på stativ, holde et stabilt og pent komponert bilde og følge regiens beskjeder under en enkel sending. Du vil også vite hvordan du forbereder kameraet før en produksjon og hvordan du rydder etterpå.
Det er ikke en garanti for jobb, og vi lover ingen sertifisering. Det du får er trening i et ekte studiomiljø med folk som jobber i bransjen, og et grunnlag du kan bygge videre på når du får arbeid som assistent eller frivillig på produksjoner.
Mange av deltakerne forteller at det som overrasket dem mest, var hvor mye av jobben som handler om forberedelse og samarbeid, ikke bare om å trykke på opptak.
Kameraopplæringen er lagt opp rundt tre ting: stabile utsnitt, bevegelser med en grunn og tydelig kontakt med regi. Når du får lengre økter bak kameraet, ser du fort hva som sitter og hva som må øves mer. Den som tar kurset i høst, får tid til nettopp det, sammen med instruktører som sitter i kontrollrommet og følger med på hver eneste sending.
Les også videre
-
Hva lyssetting koster i et studiokurs, og hva som styrer prisen
Ingrid Solheim går gjennom hva som driver kostnaden når du lærer lyssetting for studio og scene: utstyr, tid på gulvet, gruppestørrelse og hvor mye du øver selv.
-
To måter å følge en nyhetssending på: fra galleriet eller fra gulvet
Vi sammenligner to måter å lære arbeidsflyten i en nyhetssending på, og anbefaler hvilken som gir nybegynnere mest igjen i løpet av de første ukene på kurset.
-
Run of show og cue: to ord fra prosjektuken forklart
Under prosjektuken hører du ord som run of show, cue og stand by. Magnus forklarer hva de betyr, og hvorfor et presist ord i headsettet sparer deg for rot på scenen.
Send oss en melding
- Ring oss
- +47 452 82 189
- Per e-post
- [email protected]