Prosjektuke på scene og fest: slik forbereder du deg før høstens kurs

Prosjektuken er det siste leddet i kurset, og det er der alt du har øvd på hver for seg havner i samme rom. Mørketiden gjør forberedelsene enklere å ta alvorlig. Kveldene er lange, lokalene trenger kunstig lys uansett, og du er vant til å tenke i lysskiller og kabelruter. Jeg er instruktør i lys, og jeg ser hvert år at de som bruker høstmånedene til å bli kjent med utstyr og rutiner, kommer rolige inn i uken.

Et lite liveshow med publikum er ikke en prøve du kan stryke i. Det er et arbeid der noen skal se, høre og forstå det dere lager. Det gir en annen alvorlighet enn en vanlig øvelse, og den er verdt å venne seg til tidlig. Start med å lese gjennom hva uken innebærer, og tenk over hvilken oppgave du helst vil ha ansvar for.

I prosjektuken fordeles oppgavene mellom kamera, lys, lyd og regi. Du får prøve flere, men det hjelper å ha en tanke om hvor du vil bidra mest. Hvis du allerede har gode erfaringer med mikrofoner og miksebord, kan du bruke høsten på å utforske lyset, siden det ofte er der nybegynnere har minst trening. Å kunne litt av alt gjør deg til en bedre kollega bak scenen.

Snakk gjerne med de andre deltakerne i forkant. Et lite liveshow fungerer best når alle vet hvem som tar beslutninger om hva, og når ingen sitter alene med et problem de ikke tør nevne. Det er trygghet i å kjenne rollene sine, og den tryggheten smitter over på sendingen og publikum.

Skriv ned to eller tre ting du vil bli bedre på før uken starter. Det gjør evalueringen etterpå mye mer konkret.

• Bestem hvilken oppgave du vil prøve først
• Si fra om det du er usikker på
• Lær navnene på utstyret dere skal bruke

Når dagslyset forsvinner tidlig, er høsten en god anledning til å se bevisst på hvordan lys faller. Legg merke til fargetemperaturen i et rom med glødepære, i et kjøkken med lysrør og ute under gatelykter. Den treningen gir deg et øye for forskjellene når du senere skal sette tre-punkts lys på en scene.

I prosjektuken lager vi lysplott sammen. Du bør kunne skissere hvor hovedlys, fyllys og motlys skal stå, og forklare hvorfor. Prøv å tegne det for en enkel scene hjemme, for eksempel en stol og et bord med en lampe. Det virker banalt, men det er akkurat slik lysdesignere tenker. Jeg ber alltid deltakerne vise meg skissen før vi rigger, fordi en dårlig plan koster mer tid enn et feilplassert stativ.

En scene i en kald lokalitet krever mer enn lys og lyd. Kabler blir stive, hender blir kalde, og tålmodigheten er kortere. Forbered deg på at oppsettet tar lengre tid enn du tror, og regn med å bruke god tid på ryddig kabelføring. Rotete kabler er den vanligste kilden til stolpring og ulykker i et lite liveshow.

Bruk gaffer og merk kablene etter funksjon. Legg strøm og signal adskilt, og krysse dem i rett vinkel der det ikke går an å unngå. Tenk på publikums vei inn og ut, slik at ingen må tråkke over noe. Dette er håndverk, ikke pynt, og det er det vi trener på i bolken om oppsett og kabling. Å gjøre det grundig fra første dag gir rolige sendingsminutter.

• Merk alle kabler i begge ender
• Skill strøm og signal
• Hold gangveiene frie
• Sett av ekstra tid til oppsett

Det som skiller et vellykket liveshow fra et ujevnt, er sjelden utstyret. Det er hvordan teamet snakker sammen når noe går skeis. Vi øver på korte, tydelige beskjeder, og på å bekrefte at noe er forstått før man går videre. Når regi sier at neste kamera skal tas, svarer kameraoperatøren kort, og lyd og lys følger etter.

I høst kan du øve på dette uten utstyr. Gjør en liten rutine ut av å gjenta beskjeder høyt i hverdagen, for eksempel når du lager mat sammen med noen. Det virker rart, men vanen med å bekrefte sitter i ryggraden når publikum er på plass. Lytt også til hvordan andre formulerer seg, og lær hva som er klart og hva som skaper misforståelser.

Etter prosjektuken har du vært med på å produsere et lite liveshow fra planlegging til siste scene, og du har erfart hva som skjer når mange deler av en produksjon må fungere samtidig. Du er ikke ferdig utlært, men du har et reelt grunnlag å bygge videre på og en klar følelse av hvor du trives best.

Jeg lover ikke noen jobb eller et bestemt resultat. Det jeg kan si, er at de som forbereder seg, spør om hjelp og tar ansvar for sin del, nesten alltid går ut med mer selvtillit enn de kom inn med. Det er den beste starten på et videre arbeid i faget.