Lyssetting i studio: svar på det vi blir spurt om oftest

Nei. De fleste som begynner hos oss har aldri rigget en lampe, og det er helt i orden. Lysdelen starter med det grunnleggende: hva en lyskilde gjør med et ansikt, hvorfor skygger faller som de gjør, og hvordan du ser det på en monitor. Vi bruker de første øktene til å se, ikke til å skru.

Det eneste du trenger med deg er nysgjerrighet og et par sko du kan gå i hele dagen. Vi står mye på studiogulvet, løfter stativer og klatrer på lave trinn. Instruktør Ingrid Solheim går sakte gjennom hver lampe før noen får røre noe, og du får alltid vise at du har forstått før vi går videre.

Har du lyst til å forberede deg, kan du bare legge merke til lys rundt deg: hvordan en nyhetsleser blir lyst opp på skjermen, eller hvordan en scene ser ut fra salen.

Tre-punkts lys består av nøkkellys, fyllys og motlys. Nøkkellyset gir hovedformen i ansiktet, fyllyset mykner skyggene, og motlyset skiller personen fra bakgrunnen. Det høres enkelt ut, men det er grunnlaget for nesten alle nyhetsstudioer, og det gir deg en oppskrift du kan justere i stedet for å gjette.

Vi starter her fordi du raskt ser forskjellen når ett av de tre lysene mangler. Slår du av motlyset, smelter skuldrene inn i veggen. Fjerner du fyllyset, får ansiktet harde skygger under haken. Deltakerne bytter på å være modell og lysoperatør, så du både ser og kjenner hva du gjør.

Når grunnoppsettet sitter, bygger vi videre med avstand, vinkel og styrke, og til slutt med hvordan oppsettet endres når personen beveger seg eller setter seg ned.

• Nøkkellys: hovedkilden som former ansiktet
• Fyllys: mykner skyggene uten å flate ut bildet
• Motlys: løfter personen frem fra bakgrunnen

Dette er kanskje det spørsmålet vi får oftest. Svaret er at lyskilder har ulik fargetemperatur, målt i kelvin. Glødende lamper er varme og gule, dagslys er kaldere og blåere. Blander du kilder uten å tenke over det, gjør kameraet det ikke pent for deg.

I studio lærer du å velge én temperatur og holde deg til den. Du stiller kameraets hvitbalanse mot et nøytralt kort, og du sjekker at alle lamper i oppsettet passer sammen. Vinduer er en vanlig felle: dagslys som sniker seg inn midt i en sending, endrer hudtonen fra minutt til minutt.

På konsertscene er kravet et annet, fordi farget lys ofte er hele poenget. Da handler det om å vite hva som er bevisst og hva som er en feil, og om å holde hudtoner i live selv med sterke farger.

Et lysplott er en tegning som viser hvor hver lampe henger, hva den peker på, og hvilken styrke og farge den har. Det er arbeidstegningen teamet bruker til å rigge raskt og gjenta det samme oppsettet neste dag. Uten plott husker ingen nøyaktig hva som ble gjort.

Ja, du tegner ett, men ikke i et dyrt program. Vi starter med blyant og et grunnriss av studioet. Poenget er å tenke gjennom plasseringen før du løfter en lampe, og å gi neste person en sjanse til å forstå hva du har gjort.

Mot slutten av lysbolken tegner du plott for både et lite nyhetsbord og en enkel scenesituasjon. Deretter rigger vi det du har tegnet og ser om bildet blir slik du hadde tenkt. Avviket mellom tegning og virkelighet lærer deg mest.

Det er et rimelig spørsmål. Lysutstyr blir varmt, henger høyt og trekker mye strøm, så vi behandler det alvorlig. Du får gjennomgang av trygge rutiner før du rører utstyret: hvordan du løfter, hvordan du sikrer lamper, og hvordan du fordeler last på strømkretsene.

Ingen jobber alene i høyden de første dagene. Du jobber i par, med en som holder og en som skrur, og instruktøren følger med hele tiden. Varme lamper får tid til å kjøle seg ned før de flyttes, og vi bruker hansker når det trengs.

Trygghet er en av verdiene våre, og i lysdelen betyr det konkret at du lærer å si fra når noe ikke ser riktig ut. Det er en vane som følger deg inn i alle produksjoner, uansett størrelse.

• Sikre lamper med wire før de henges
• Kjenn grensen for hver strømkrets
• La utstyr kjøle seg ned før flytting

Du sitter igjen med en arbeidsmetode, ikke en fasit. Du kan sette opp et ryddig tre-punkts lys for en person ved et bord, vurdere fargetemperatur på et lite studio, og tegne et enkelt lysplott andre kan følge. Du vet også hva du ikke har lært ennå.

Det er et realistisk utgangspunkt for å hjelpe til i en produksjon, men vi lover ikke at du blir lysdesigner av en bolk. Mer erfaring kommer av å være med på ekte jobber, og prosjektuken mot slutten gir deg en første smak av det med publikum i rommet.

Mange sier at det de tar mest med seg, er blikket. De begynner å se lys overalt, i butikker, på TV og i en kafé, og forstår hvorfor noe ser bra ut eller dårlig ut.