Slik rigger vi studioet: kabler, stativ og strøm fra gulv til sending

Når kursdeltakerne kommer inn i studioet om morgenen, ser gulvet ofte ut som om det alltid har vært slik. Det har det ikke. Rundt en time før har vi gått gjennom dagens plan og tegnet på et ark hvor kameraene skal stå, hvor lysstativene får plass og hvor stolene til gjestene havner. Oppsettet starter på papiret, ikke med kabler i armene.

Jeg underviser i lys, men oppsettet av studioet er felles arbeid der kamera, lys og lyd avhenger av hverandre. Et lysstativ som står to meter feil kan blokkere kamerabanen, og en mikrofonkabel som krysser en gangvei kan stoppe en hel øvelse. Derfor tegner vi alltid først, og flytter bare på det som må flyttes.

Deltakerne får se tegningen og forklare den for hverandre før de rører utstyr. Det høres tungvint ut, men det sparer oss for mye ståing og famling senere. Den som kan forklare planen med egne ord, rigger også raskere og gjør færre feil når tiden begynner å presse.

Kabler er det første nybegynnere undervurderer. En kabel er ikke bare en forbindelse, den er også en risiko for den som går forbi og en kilde til støy hvis den ligger feil. Vi legger kabler i ruter langs vegg og kulisser, og krysser gulvet bare der det ikke er til å unngå. Da bruker vi kabelbro eller godt festet gaffateip.

Strøm og signal holdes helst adskilt. Lyd- og bildekabler legger vi ikke parallelt med tunge strømkabler over lange strekk, fordi det kan gi brum i lyden. Krysser de hverandre, gjør de det i rett vinkel. Dette er en vane som virker liten, men som sparer deg for en irriterende feilsøking midt i en øvelse.

Hver kabel får en merkelapp i begge ender. Det tar noen minutter å merke opp, og det sparer mange ganger mer når noe må byttes raskt. Deltakerne lærer å rulle kabler riktig, i over og under, slik at de ligger rett neste gang. En vridd kabel koster deg tid hver eneste gang den skal brukes.

• Planlegg ruten før du legger ut kabelen
• Kryss strøm og signal i rett vinkel
• Merk begge ender av hver kabel
• Rull kabler over og under, aldri i ring om albuen

Et stativ står ikke bare for å holde utstyr oppe. Det skal holde det oppe også når noen støter borti det. Vi åpner bena helt, sjekker at låsene sitter, og bruker sandsekker på lysstativ som bærer tung last. Høye stativ med lamper øverst har et tyngdepunkt som lett flytter seg, og da hjelper det at vekten settes lavt.

Kamerastativene stilles inn før kameraet kommer på. Vi sjekker at hodet beveger seg jevnt og at bremsene griper. Et kamera som sklir av under en panorering er en dyr lærepenge, så vi tester med en vekt som tilsvarer kameraet før det ekte settes på plass. Deltakerne lærer å kjenne forskjellen på løst og stramt hode.

Plasseringen tar hensyn til både bildet og gangveiene. Vi lar alltid ligge en klar rute fram til nødutgangen og til sikringsskapet. Ingen stativ og ingen kabelrull får stå der. Dette er den delen av oppsettet som ingen ser når alt går bra, men som alle merker hvis det glemmes.

Strøm er det området hvor vi er strengest. Lys trekker mye, og et studio kan fort overbelaste en enkelt gruppe hvis alt kobles til samme sted. Før vi slår på noe regner vi sammen hva som henger på hver gruppe og fordeler lasten over flere uttak. Vi bruker forgreninger som er laget for jevn belastning, aldri lange kjeder av skjøteledninger.

Deltakerne lærer å lese merkingen på utstyret og legge sammen effekt i hodet. Det er ingen avansert matematikk, men det krever at du faktisk gjør det hver gang. Vi slår på i rekkefølge, med de største lastene først, og venter litt mellom hver for å se at alt oppfører seg. Slår noe ut, vet vi nøyaktig hva som sist ble koblet inn.

Alt som er koblet til strøm skal være jordet og uten synlige skader på isolasjonen. En kabel med sprukket kappe tas ut av bruk umiddelbart og merkes, selv om den ser ut til å virke. Trygghet er ikke en egen time på planen hos oss, den ligger i hvert enkelt håndgrep gjennom hele rigget.

• Regn sammen effekten før du kobler til
• Fordel lasten over flere grupper
• Slå på de største lastene først
• Ta ut skadede kabler med en gang

Når alt står på plass går vi en runde der vi ikke sender noe, men bare tester. Hvert kamera gir bilde, hver mikrofon gir lyd, og hver lampe tennes og slukkes etter tur. Deltakerne får hver sin oppgave i runden, slik at alle ser hele kjeden og ikke bare sin egen del. Feil som dukker opp her koster ingenting.

Feilsøking følger alltid samme rekkefølge: start der signalet kommer fra og gå mot mottakeren, ett ledd om gangen. Ofte er det en kabel som ikke sitter helt inne eller en bryter som står feil. Å bytte tre ting på en gang gir ingen læring, for da vet du ikke hva som løste det. Vi ber deltakerne endre én ting og sjekke igjen.

Til slutt tar vi et bilde av oppsettet og noterer avvik fra tegningen. Neste gruppe starter med det arket, og slik forbedrer vi rutinen litt for hver uke. Et godt oppsett er sjelden et resultat av genialitet. Det er resultatet av at noen gadd å skrive ned hva som gikk galt sist.

Mange tror læringen stopper når sendingen er over, men nedriggingen er like viktig. Vi tar ned i omvendt rekkefølge av oppsettet: først strømmen ut, så kablene, så stativene. Ingenting rives ned mens noe fortsatt står under spenning. Deltakerne lærer at rekkefølgen er en sikkerhetsrutine, ikke en formalitet.

Kablene rulles og henges med merkelappen synlig, og utstyret settes tilbake der det hører hjemme, slik at neste gruppe finner det uten å lete. Et studio som ryddes skikkelig hver gang, holder seg også ryddig mellom kursdagene. Det er en vane som følger deg inn i jobb senere, hvor ingen gidder å si fra om du slurver.

Jeg ser ofte at de som rydder best, også rigger best. Det henger sammen med at de tenker på hele forløpet fra første kabel til siste, og ikke bare på den delen som er gøy. Den tankegangen er kanskje det viktigste vi sender med deltakerne ut døra, mer enn noen enkelt teknikk.