Kamerajobben i høstmørket: slik øver du på nyhet og live
Magnus Tengesdal ser på hva kameraoperatører bør trene på nå som kveldene blir mørke: utsnitt, rolige bevegelser og klare beskjeder mellom kamera og regi under sending.
Høsten er sesongen for sendinger
Når mørketiden kommer, fylles kalenderen i studio og på scene. Nyhetssendinger får lengre program, kulturhus setter opp konserter, og skoler og lag arrangerer liveshow innendørs. For deg som lærer kameraoperasjon betyr det at du får flere sjanser til å øve under reelle forhold, og at øvingen bør gjøres med omhu. Jeg underviser i lyd, men jeg sitter ved siden av kamerafolkene i hver eneste sending, og jeg hører hva som fungerer og hva som ikke gjør det.
Det jeg hører oftest, er at nybegynnere vil bevege seg for mye. De tror at et levende bilde krever hele tiden nye vinkler og zoom. Resultatet blir uro. En operatør som står stille på et godt utsnitt og venter på riktig øyeblikk, gir regien langt mer å jobbe med. Bruk høsten til å venne deg til ro i hendene og til å trekke pusten før du justerer bildet.
Utsnittene du må kunne i søvne
Tre utsnitt bærer det meste av en nyhetssending: totalbilde, halvnært og nærbilde. Totalbildet viser sted og sammenheng, halvnært er arbeidshesten til en programleder ved bordet, og nærbildet brukes når noe skal få vekt. Øv på å treffe hvert av dem uten å lete. Still deg opp foran en kollega som leser en tekst, og be om beskjed når utsnittet er rent. Overlat ikke vurderingen til deg selv alene, for øyet venner seg fort til et skjevt bilde.
Husk også hodeplass og blikkretning. Gi litt luft over hodet, og la personen ha mer rom på den siden hun eller han ser mot. Det er småting, men de skiller et bilde som ser ferdig ut fra et som ser tilfeldig ut. Når du gjør dette riktig om og om igjen, kan du bruke oppmerksomheten på det som faktisk skjer foran deg, i stedet for på rammen.
- Totalbilde: sted og sammenheng
- Halvnært: programleder og gjest ved bordet
- Nærbilde: når et øyeblikk skal få vekt
Kamerabevegelser som ikke tar oppmerksomheten
Panorering, tilt og forsiktig innzooming har alle sin plass, men hver bevegelse må ha en grunn. Spør deg selv hva seeren skal se når bevegelsen er ferdig. Hvis svaret er uklart, er det best å la være. En rolig panorering fra programleder til gjest, startet i samme øyeblikk som gjesten begynner å snakke, oppleves naturlig. En panorering som starter for tidlig, avslører at operatøren gjetter.
Øv på start og stopp, ikke bare på selve bevegelsen. De fleste feil skjer i overgangene: et rykk når du slipper stativet, eller en bevegelse som ender litt forbi målet. Tren hver bevegelse i sakte tempo først, og øk farten først når du stopper presist hver gang. Stativhodet bør ha riktig motstand, slik at det ikke svinger av seg selv eller kjennes tungt.
Samspillet med regi under sending
I en sending er du ikke alene. Regissøren ser flere kameraer samtidig og bestemmer hva som går på lufta, og du får beskjeder i øreklokkene. Lær deg å svare kort og tydelig. Bekreft med et enkelt ord at du har hørt, og hold deg stille ellers, siden andre kanaler også trenger plass. Når regien ber om et annet utsnitt, gjør du det uten å kommentere underveis.
Vet du hvilket kamera som er live, vet du også når du kan justere. Røde lys på kameraet og tallysignaler er der for å hjelpe deg. Bruk dem. Justeringer gjøres på kameraet som ikke er i bildet, aldri på det som sendes. Jeg ser ofte at nybegynnere blir så opptatt av sin egen ramme at de glemmer regien. Hold hodet oppe og lytt, så blir arbeidet betydelig roligere.
- Bekreft kort, uten utdyping
- Juster kun på kameraet som ikke er live
- Hold kanalen fri for kommentarer
Praktisk forberedelse før hver økt
Før du starter, bruk ti minutter på å sjekke utstyret. Er stativet i vater, sitter kameraet fast på platen, er fokus satt og er kabelen lagt slik at den ikke trekkes når du beveger deg? Høsten byr dessuten på kalde lokaler og tørr luft, og det gjør at gulv og kabler oppfører seg annerledes. Gå gjennom veien du skal bevege deg, så du ikke snubler midt i en sending.
Ha med varme sokker og sko du kan stå i lenge. Det høres banalt ut, men en operatør som fryser eller får vondt i bena, mister presisjonen. Ta med vann, og avtal med resten av teamet hvem som gir tegn om pauser. Kvalitet i bildet starter med at du er i stand til å stå rolig i en hel sending, og det handler like mye om kroppen som om utstyret.
Slik øver du videre gjennom høsten
Sett deg små mål per uke. Én uke handler om hodeplass og blikkretning, neste om rolige panoreringer, deretter om samspill med regi. Be om tilbakemelding fra en som ser på opptaket sammen med deg. Det er mer lærerikt å se tre minutter på nytt og snakke om dem enn å gjøre ti nye minutter uten å vurdere.
På kurset avslutter vi med en prosjektuke der du får bruke alt dette i et lite liveshow med publikum. Der merker du at øvelsen har satt seg. Men du trenger ikke vente på det. Hver gang du står bak et kamera i høst, enten i studio eller på en lokal scene, har du et lite treningsrom. Bruk det til å bli presis, og la det spektakulære komme av seg selv.
Høsten gir deg mange anledninger til å øve på det som teller mest bak kameraet: faste utsnitt, rolige bevegelser og tydelig kontakt med regi. Gå inn i hver økt med et enkelt mål, be om ærlige tilbakemeldinger og vær tålmodig med deg selv. Presisjon bygges gjennom gjentakelse, og de som tar seg tid nå, står tryggere når sendingene blir lengre og produksjonene større utover vinteren.
Les også videre
-
Kamerakurset: slik trener vi utsnitt og samspill med regi
Nytt i kurset denne høsten er mer tid bak kameraet under øvelsessendinger. Her forklarer jeg hvordan opplæringen i utsnitt og kontakt med regi er lagt opp.
-
Hva det koster å lære studiooppsett og kabling, og hva som styrer prisen
Kristian Haugland går gjennom hva som ligger bak prisen på modulen om studioets oppsett og kabling: tid i studio, utstyr, gruppestørrelse og hvor mye du skal rigge selv.
Send oss en melding
- Ring oss
- +47 452 82 189
- Per e-post
- [email protected]